Klubbmesterskap i meitefiske 2018

Klubbmesterskap i meitefiske, Skinnerflo 24.05.2018

I foreningen vår har vi en sammenlagtkonkurranse der alle klubbmesterskap i skyting og fiske gir poeng. Vinneren får 20 poeng, nummer to får 19 osv. Man må delta i minst 3 konkurranser i løpet av året, og de 3 beste resultatene blir tellende. For min del pleier jeg å hente lettvinte 20 poeng på meitekonkurransen i Skinnerflo, og det var målet mitt også denne fantastiske forsommerdagen hvor sola brant fra skyfri himmel og gradestokken steg til godt over tyve – i skyggen!

Nå skal det sies at det er ganske lett å slå konkurrentene mine i meitefiske. De har jevnt over lite peiling på kunsten å fange hvitfisk med mark og brød, og de rigger seg gjerne til med stenger og kroker som passer bedre til storlaks eller makrellstørje langt til havs. Denne gjengen var intet unntak. To timers fiske skulle være nok til å sette dem ettertrykkelig på plass!

En time og 158 napp senere hadde jeg ennå ikke fått på land en eneste fisk. Det som verre var, var at Pål og Øivind landet karpefisker jevnt og trutt like nedstrøms i elva for der jeg stod. Ikke noe feil med Øivind, men han har bedre greie på båtpuss og rifleskyting enn å meite mort og løye. Pål har meitet før, oftest uten å imponere, men denne kvelden hadde han åpenbart en irriterende flaks. Jeg hadde verken flyt eller flaks, og forlot fiskeplassen min med såret stolthet og tom fangstpose. Duster!

Nedenfor brua fortsatte fiskene å nappe i agnet mitt, men det var de andre rundt meg som fikk fisk på land. Men så, helt ut av det blå, oppdaget jeg noe grønt som hang i enden av snøret mitt da jeg skulle rette på meitemarken. En hork! Og nei, hork er verken et fotplagg eller et slagredskap, men en fisk! En fisk i abborfamilien! Horken var ikke stor, faktisk så lite stor at jeg tror det var meitemarken som klamret seg til den og ikke omvendt, men like fullt var jeg nå med i konkurransen for alvor. Til alt overmål fikk jeg enda en hork på land, bare litt mindre i størrelse enn den første. Men så stoppet det opp for meg igjen. Med en fangst tilsvarende to champagnekorker lå jeg an til en skammelig og ydmykende syvendeplass i konkurransen. Hva hadde jeg gjort for å fortjene dette?

Men lykken står alltid den kjekke bi. Tre minutter før deadline fikk jeg en brasme på kroken, og den var enormt mye større enn horkene mine! Snakk om adrenalin-rush! Snakk om konkurranseinstinkt! Hadde det ikke vært for at flakse-Pål og vennen hans Øivind også var med, så hadde jeg vunnet hele klubbmesterskapet! Men med en fangstvekt tilsvarende ei halv pakke kjøttdeig så fikk jeg i hvertfall min velfortjente tredjeplass. De andre to deltakerne jeg nevnte kan du lese om øverst på resultatlista nedenfor, sammen med resten av taperne.

Nå gleder jeg meg vilt til klubbmesterskapet i sjøfiske på Strømtangen neste helg. Da hjelper det nok lite med tilfeldigheter og flaks, og det skulle tilsi lettvinte 20 poeng på meg!

Magnus Solbakken

( godt Magnus har trua på seg selv... red. ;-) )